Første rie kom i bilen på vei til sykehuset (da vi måtte stoppe for å fylle bensin!!), og vi tenkte med oss selv at dette kom til å gå radig (iallefall kjappere enn forrige gang). Riene kom med 7 minutters mellomrom da vi ankom St. Olavs, og jeg ble lagt til registrering. Vi ble flytta inn på ei fødestue, og rigget oss til.
Men riene dabbet selvfølgelig av, og etter flere registreringer og timer med venting, fikk jeg første modningspille. Målet var at denne skulle sette i gang prosessen ytterligere, slik at jeg etterhvert kunne bli satt på drypp og gutten kunne komme, men pille nr1 førte ikke til noe særlig framgang, og det gjorde ikke pille nr to heller. Riene kom ja, men de jobbet LANGSOMT!!!
Det ble bestemt at de skulle vente med å sette meg i gang til neste morgen, og vi måtte bare slå oss til ro for natten (det var IKKE det vi hadde håpet på, vi ville jo få ut lillebror og ville slettes ikke sove!).
På toppen av all ventinga, hadde vi fått ei fødestue hvor hverken TV el internett fungerte. Da klokka ble 21.30 (vi hadde da tilbragt nesten 15 timer med venting sammen, og begynte å bli rimelig lei av å fjase og tulle uten noe å se på el finne på), og Greys nærmet seg, bestemte mor seg for å handle. Jeg forklarte de på vakt hele situasjonen, og de bestemte seg for å flytte oss til ei diger stue, med utsikt og TV og internett og gull og gode greier. Jippi! Greys og Private Practice var kjærkomment, og etterpå var det tid for å samle krefter -trodde vi... Kristian la seg til å sove, men jeg begynte å få rier som virkelig kjentes. Etter å ha ligget å kjent på dem en time, måtte jeg krype til korset, vekke Kris, og få inn lystgassen. Det var lykke der og da!
Vi hadde blitt kjent med en del jordmødre iløpet av timene vi var der, og heldigvis var det ei fantastisk dame som steg inn døra ved kveldsskiftet. Vi tulla og lo sammen med henne hele veien, helt til pjokken skulle presses ut. Etter å ha presset ei stund, kom endelig hodet. "Nå kommer han" ropte de entusiastiske, men gutten lot vente på seg. Hodet stoppet helt opp på vei ut, og ble sittende bom fast. De oppdaget at pressriene ikke fungerte i det hele tatt, ogat de varte altfor kort da de kom.
Det ble kalt på drypp, som raskt ble øket fra 30ml til 200ml for at riene skulle ta seg opp. Jørgen sto fast i ca 20 minutter -det føltes som en evighet!!! og jeg begynte virkelig å få panikk. Men til slutt, kl 05.30 (et døgn etter det hele startet),den 11.august - på selveste bursdagen til pappaen, ved hjelp av jordmor Agneta som dro i hodet, en barnepleier som presset på magen, en pappa som knøvlet beina mine, og iherdig pressing, kom endelig Jørgen Woldseth-Aune til verden :) -for en lettelse!!!
Stakkaren hadde en kraftig kul i hodet, brukket kragebein (det fant vi ut dagen etter) og blåmerker som vitnet om den tøff start på livet, men han var frisk og fin og nydelig, og ikke minst i godt hold; 4345gr, 53cm lang og hele 38cm rundt hodet (4 cm større enn søstera) -ikke rart han satt fast!!!
I skrivende stund ligger han i kurva si ved siden av meg og sover. Kulen i hodet er blitt mindre, kragebeinet er grodd, og gutten er go som gull! Han er fremdeles en stor kar. Fylte 2måneder i går, og veier 6900gr og er 62cm lang. Han vokser i rekordfart og er en bedagelig og behagelig baby. Sover hele natta (med unntak av ett måltid på natta og et på morgenkvisten). Han smiler og babler og virker meget tilfreds med tilværelsen til tross for en tøff start.
Storesøstera er virkelig fantastisk, og har taklet den nye tilværelsen bedre enn jeg hadde turt å drømme om. I tillegg til å få seg nylillebror, startet hun i ny barnehage ei uke før han ble født, så en kan godt si at så og si hele hennes verden ble forandret på en to tre. Til tross for dette elsker hun lillebroren sin, og hjelper til både med han og med huslige sysler. Hun har blitt en ordentlig storjente :)
Vi venner oss gradvis den nye tilværelsen som kjernefamilien. Vi trives mer og mer hver dag som går. og vi er lykkelige over å ha to friske og flotte barn!
Store, fine gutten
Det første Tiril gjorde da hun kom på besøk var å hoppe oppi senga og beundre lillebroren sin. "kan æ ta på'n, mamma?", "Stryk'en på kinnet å?"
I gave fra Tiril fikk Jørgen "Emil" (Ragnars lillebror...)
