Da vi var ferdige med frokosten så vi plutselig at en ung liten bukk kom tassende gjennom hagen med kurs for koldtbordet. Dette er et heller uvanlig syn midt på lyse dagen, og vi fulgte spent med fra vinduet mens jeg knipset i et sett. Plutselig så vi også et annet lite dyr som nærmet seg gjesten vår....
Tøffe katten: "Hmmm, hvem er det der? Han så jo hyggelig ut. Får prøve å hilse på."
Katten: "Han har ikke sett meg ennå. Får luske meg rolig bort og se om han er interessert i en liten prat over matbordet." Rådyret: "Ta-dam-ti-dam *nynne*, her var det mye snacks. Merkelig hvor mye godt disse idiotene oppbevarer i hagen sin."
Rådyret: "Hva f***??? Hvem er den lille rotta der? Jeg vil ikke dele lunchen min med noen!!" Katten: "Ups, han så litt sinna ut. Får prøve å gjøre meg så interessant som mulig. Merkelig språk forresten. Snakker du ikke katsk?"
Katten: "*snike, snike* når han har ryggen til"
Rådyret: "Nei, nå får det være nok! Dette er langt innenfor "my personal comfort sone"!!!!" Katten: "Oh, jeeeezez......"
Da dette bildet ble tatt forsvant de bak hjørnet, og som den hysteriske kattemor jeg er, var jeg ikke sen med å få inn mitt noe forskremte kattebarn. Hun var dypt rystet og fornærmet over den brå avvisningen, men nå ligger hun og sover søtt. Rådyret fortsatte lunchen helt til Kristian skulle "luske" seg fram og ta noen nær-bilder.
Nå var det nok for rådyrgutten som la på sprang inn i skogen.
1 kommentar:
Næææ, så stili! Og for en tøff lillepus, det hadde jeg ikke trodd om henne!
Så heldige dere er som har slike "fremmede" dyr i hagen!
Legg inn en kommentar